I tillegg til fakta om Anna og Emil legges i denne arkfane også inn avsnitt med sammenfatninger og generelle betraktninger om forhold innen slekta som hører hjemme i en samlet fortelling.
Anna
Anna Janson (eller Jansson) f. Pettersson eller Johannesson (Johanson) i Grava, Karlstad, Värmland.
Født: 22.08.1878
Død: 30.04.1960
Bisatt: Bragernes 04.05.1960
Emil
Navn: Johan Emil Jansson (omtalt som Emil)
Født: 21.07.1882 i Vallerstad, Mjölby kommun, Østgötlands län
Død: Bisatt18.02.1963
Gift: 06.03.1909 (eller 1906) i Karlstad.
Se innlegg "Annas søsken og slekt bakover" (Innlegg etter tema Slektstre på forsidens høyre side).
Barn: Marta (03.05.1907 - 28.12.1985), Harry (11.01.1909 - 25.03.1994), Ingrid (09.07.1910-bisatt 29.09.1978), Pelle (01.08.1912 - 28.05.1999), Sven (14.11.1915 - 17.09.2000), Sverre (15.01.1919 - 13.01.2011), Jan (25.10.1922 - 10.04.2009).
Barnebarn: Finn (05.01.1934), Rune (14.06.1941 - 23.01.2001), Vesla (14.06.1941), Tove (12.08.1943), Alf, Berry (25.02.1946), Gunn, Gunder, Yvonne (f.22.03.1954), Are, Lena (30.03.1959), Siv-Thuva (09.06.1964).
.
Oldebarn: Bent (1953), Anita, Roar (1969), Aina (1964), Idar (1977), Marianne (1980), Trond (1983), Bård (1991), Jarle (1968), Anki (1974), Camilla, Katinka, Vegard (1978), Morten (1967), Ida (1985), Tonje (1981), Tom-Christian (1985), Frank-Andre (1989), Oda-Marie (1989), Solveig (1990).
Tippoldebarn: Fredrik (1974), Martin (2006), Jonas (2009), Daniel (2002), Robin, Thea (2007), Lukas (2011), Juliane (2011), Emilie (2002), Madeleine (2005).
Ovenfor er alle navn tatt inn slik de brukes til daglig. Så langt dette er kjent. For korrekte døpenavn, se arkfanen den enkelte hører til under.
Janson-navnets skrivemåte
I dag skriver noen navnet Janson, mens andre bruker Jansson. Begge skrivemåter forekommer i slektshistoriske kilder. Kan hende som følge av unøyaktighet hos prest, klokker og andre registerførere. Anna er likeledes i 1919 registrert som født Johannesson, mens skrivemåten i 1922 er Johanson. I arkivet for utvandring fra Sverige står alle som Jansson. At Janson likevel er valgt i bloggens adresse, skyldes innskriften på Annas gravstein på Bragernes kirkegård. Den beskjedne steinen er lett å finne i kirkegårdens nordvestre hjørne.
Innvandringen
I den svenske databasen EmiWeb, som inneholder informasjon om emigranter, er kjernefamiliens daværende syv Janssoner (med to s'er) registrert med utreise fra Karlstad 25. juli 1916: Johan Emil, Anna, Anna Märta Viola, Karl Harry Bernhard, Ingrid Maria, Per Viktor Emil og Sven Hugo. Barna var da mellom 1 og 9 år gamle. Foreldrene var 34 og 38 år. Som destinasjon er oppført Norge.
Ifølge "Flyttningsbetyg till utlandet" er det selve dokumentet som er utferdiget 25. juli 1916. Her opplyses at Marta, Harry, Ingrid og Peller er født i Karlstads församling, mens Sven er født i Drammen. Siden han er født 14.09.1915, ankom de formodentlig før dette. Nærmere dato er ukjent. I samme dokument er oppført at de flyttet til Drammen, Norge.
Hvorfor de kom akkurat til Drammen er ukjent. Hadde de slektninger eller kjente i området? Hadde de avtale om arbeid her før avreise? Drev arbeidsgivere herfra rekruttering i Värmland? De ubesvarte spørsmålene er mange.
Bosteder
Anna er nummer to av ni søsken. Storesøster Hulda Mathilda er eneste som er født i Ørebro. I 1877 flyttet familien til Grava sogn, som nå er del av Karlstad kommune. Her ble resten av søsknene født.
Anna og Emil giftet seg i Karlstad i 1909 (eller 1906), og herfra er de i flyttningsbetyg utferdiget i 1916 også registrert som utvandret. De fire eldste barna født 1907 - 1912 er alle oppgitt som født i Karlstad. Neste barn, Sven, skal være født i Drammen 14.09.1915. Det ser ut til at de flyttet direkte fra Karlstad til Drammen.
Første kjente adresse i Norge er Rebbansbakken på Bragernes. Ingrid viste en gang Finn huset de bodde i her, på østsiden av gata litt nedenfor Hans Hansens vei. Nøyaktig hvilket er usikkert.
Sverres dåp 17.09.1922 er ført i kirkeboka for Strømsø, med adresse Fjeldsbyen 167, men det er oppgitt at han er født på Bragernes i 1919. Det ser dermed ut til at familien flyttet fra Rebbansbakken til Fjeldsbyen en gang i perioden 1919 - 1922. Ingrid er konfirmert i Strømsø 10. mai 1925.
Sverre har fortalt at han en periode gikk på Åssiden skole, og da bodde i Åslyveien. Antakelig innenfor tidsrommet 1926 - 1933.
Om Emil flyttet ut av familiehjemmet i løpet av perioden i Åslyveien er usikkert. Han skal på et tidspunkt ha leid en hybel i Drammen. Seinere har han sannsynligvis flyttet til Lier, siden han til slutt ble innlagt - og døde - på Frogner sykehjem. Gravlagt ble han likevel på Bragernes.
Ved sitt bryllup i 1933 bodde Ingrid i Tollbodgaten 50. Huset nærmest brua fra Holmen på østsiden. Brua kom i 1966. Tove husker leiligheten i 2. etasje som romslig, med svalegang og utedo. Her pleide Pelles familie å komme innom julaften, før feiring sammen med Ingrid og de andre i Mølla.
De siste måneder av sitt liv lå Anna syk hos Ingrid og Walther i gamlegården i Mølla, Holstetajet 9. Det sies at hun nektet å la seg behandle, og døde av koldbrann. Den aktuelle behandling ville muligens vært amputasjon av et eller begge bein. Hun døde på soveværelset i 1. etasje.
Vi har dermed så langt følgende bosteder:
1876: Ørebro (Annas foreldre og eldste søster Hulda Mathilda)
1877: Grava församling i Karlstad
1882: Vallerstad, Østgötland (Emil født)
1907: Karlstad (Marta født)
1909: Karlstad (giftemål)
1915: Drammen (Sven født)
1919: Rebbansbakken
1922: Fjeldsbyen 167
1930: Åslyveien
? : Bragernes sentrum (Emil)
1933: Tollbugata 50 (Gyldenløves plass)
1960: Mølla (Anna)
?: Nedre Torggate (Emils hybel)
?: Lier (Emil)
1963: Frogner sykehjem i Lier (Emil)
Arbeid
Ifølge kirkebok over fødte i Strømsø sogn var Emil ved Sverres fødsel i 1919 oppført som "maskinarbeider". Ved yngstebarnet Jans fødsel i 1922 står han som "snekkersvenn", og ved Ingrids vielse i 1933 som "maskinsnekker". Kan hende var dette ulike betegnelser på samme type arbeid, muligens hos samme arbeidsgiver.
Ifølge Mosse var Emil en meget dyktig møbelsnekker, som hadde med seg avansert utstyr fra Sverige. Møblene var av høy kvalitet, og solgte godt. I Åslyveien skal han ha hatt møbelverksted i huset.
Det fortelles at Anna sydde uniformer hjemme. I 1930 arbeidet 3000 i byens konfeksjonsindustri, og flere laget uniformer bl.a. til NSB. Etter hvert som barna fikk arbeidsinntekt, bidro antakelig også de til Annas livsopphold.
Ekteskapet
Paret skilte neppe lag før 1930. Siste barn var født i 1922, og også de yngste husket faren i hjemmet. Det er usikkert om de ble formelt skilt. Årsaken til splittelsen, som naturlig nok kom til å prege familien sterkt, er ikke entydig. Emil ble i alle fall en "ikke-person", som sjelden ble omtalt i seinere år. Det ser ut til å ha vært en husregel i hjemmet at han ikke skulle nevnes. Når Ingrid en sjelden gang likevel omtalte ham, var det bare som "den mannen". Dette har ført til at lite kunnskap om Emil er bevart. Den eneste som visstnok besøkte faren seinere var Sven, men Svens etterkommere har ikke mer kunnskap om dette.
Barna
Av barna ble 4 født i Sverige, og 3 i Norge. Født i perioden 1907 - 1922. Døde i tiden 1978 - 2011. De forble svenske statsborgere livet ut. Alle var bare gift en gang, og ingen ble formelt skilt eller skilte varig lag. Samtlige ble boende i Drammen. Ingen tok høyere utdanning. Selv om ingen ble uvanlig formuende, var det tilsynelatende heller ingen som hadde problemer med å klare seg.
Ingen av barna fikk mer enn to barn. Fem av dem fikk to barn, og to hadde enebarn. Dermed erstattet ikke første generasjon etter Anna og Emil seg selv. Barna med ektefeller var 14 individer, som ble til 12 i tredje generasjon.
2. verdenskrig
Kanskje var alle barna aktive i motstanden mot okkupantene på en eller annen måte. Også fra familien Ellingsen, som både Pelle og Ingrid var inngiftet i, var flere aktive. Jan og Sverre reiste til Sverige på svensk pass, og var dermed ikke flyktninger. De bodde i Sødertälje, hvor de arbeidet på bilfabrikk. Sverre som elektriker. Mosse arbeidet i et bryggeri. Brødrene var flere ganger tilbake i Norge, også i hemmelighet etter å ha blitt satt over Iddefjorden. Nøyaktig hva deres ærend i Norge var er usikkert. De skal ha vært med på mottak av "slipp" fra England. Pelle ser ut til å ha deltatt i Haglebuslaget, hvor Sverre var ordonans. Etter krigen satt flere tilbake med mye våpen. Muligens finnes noe av dette fortsatt i familien. Mye er ukjent og usikkert om krigstiden. denne tiden. Håpet er at flere kan bidra til å fylle ut med informasjon om denne interessante perioden.
Helse
Helsetilstand og dødsårsaker er foreløpig ikke forsøkt oppsummert. Bidrag etterlyses.
Om Anna
I "Flyttningsbetyg till utlandet" er pikenavnet oppgitt til Johannesson, mens en aneliste bestilt av Sverre fra Demografiska databasen ved Umeå universitet i 1991 oppgir Pettersson. Ifølge sistnevnte het hennes far Johan Pettersson. Kan hende er forklaringen at dette var en overgangstid da man gikk over fra å navngi barnet etter farens fornavn til å beholde farens etternavn.
Anelisten inneholder Annas foreldre, hennes 8 søsken, alle 4 besteforeldre, alle 8 oldeforeldre, 8 av 16 tippoldeforeldre og 4 av tipptippoldeforeldrene. De fleste med fødesteder. Eldste fødselsdato angis til ca. 1717. Listen synes å være et meget verdifullt slektsmateriale, som hadde vært krevende å samle inn selv. Det er vanskelig å bedømme hvor sikre data dette er.
Se innlegg "Annas søsken og slekt bakover" (Innlegg etter tema, Slektstre - på forsidens høyre side).
I flyttningsbetyget er fødested skrevet på en måte som kan tydes både til Glava og Grava. Begge er eller var sogn i Värmlands län. Ifølge anelisten fra Demografiska databasen er det Grava. Om dette sogn (församling) i Wikipedia: Grava socken ingick i Karlstads härad och ligger nu i Karlstads kommun i Värmland i Värmlands län. Vid kommunreformen 1862 övergick socknens ansvar för de kyrkliga frågorna till Grava församling och för de borgerliga frågorna till Grava landskommun. Ur församlingen utbröts 1908 Forshaga församling och ur landskommunen utbröts 1944 Forshaga köping. Den kvarvarande landskommun uppgick 1971 i Karlstads kommun. [1] Socknens landareal är 112 km2 [1], och år 2000 fanns här 7 073 invånare[1]. Socknen består av en del landområden på landsbygden samt tätorten Skåre, där de flesta (omkring 5 000)[2] av socknens invånare bor. Älvåker, som är en del av stadsdelen Råtorp i Karlstad, ingår också i socknen.
Både Tove og andre husker Anna som streng. "Maten skal tysta munnen", sa hun. Da Tove overnattet der mens hun gikk på realskolen, var Anna sengeliggende og ble stelt av Ingrid.
Om Emil
Ifølge "Flyttningsbetyg til utlandet" er Emil født 06.03.1882 i Vallerstad forsamling, nå Mjölby kommun, Østgötlands län. I Vallerdstads kyrkoarkiv oppgis fødselsdato til 21.07.1882, en kilde som mer sannsynlig er korrekt. Her er nevnt også fire eldre søsken og foreldrene. Søsknene er: Johanna Albertina (14.07.1872), Carl Oscar (14.05.1875), Athea Paulina (11.07.1877) og Gustaf Leonard (18.09.1879). Foreldrene er statare Per August Janson (03.02.1844) fra Vestra Ny församling i Motala kommun, og Clara Jansdotter (17.06.1850) fra Kristberg i samme kommune. Emils tre eldste søsken er født i Vestra Ny, mens Gustaf er født i Skeppsås. Og Emil altså i Vallerstad. Alle nevnte steder ligger i området rundt Motala, en by ved Vätterens østre bredd. Göta kanal går herfra videre østover og inn i den mindre sjøen Boren. Kristberg ligger ved denne sjøen.
Emils far var altså "statare": En statare var en gift lantarbetare som fick en stor del av sin lön (stat) in natura av en jordägare (patron). Statare förekom mest på större gårdar i södra Sverige och anställdes i regel på ettåriga kontrakt. Under den sista veckan i oktober, den så kallade slankveckan, var det möjligt för statare att flytta och söka anställning vid andra gods. Det var vanligt att statarfamiljer flyttade ofta. (Wikipedia).
Vallerstads socken: En socken i Bobergs härad, Östergötlands län och ingår i Mjölby kommun. Centralpunkt är Vallerstads kyrka, belägen 5 kilometer nordost om Skänninge.
Vallerstad socken omfattar 2216 hektar varav 2206 hektar land och hade 661 invånare år 1919 (202 år 2000). Socknen gränsar i nordost till Skeppsås och i öster till Normlösa. I söder begränsas socknen av Skenaån och gränsar till Allhelgona (Skänninge) och Järstads socken. Landskommunen inkorporerades 1952 i Bobergs landskommun och ingår sedan 1971 i Mjölby kommun. [1] Församlingen uppgick 2010 i en återbildad Skänninge församling.
Namnet Wallerstadha finns omnämnt på 1300-talet. En äldre kyrka i gråsten och kalksten revs och ersattes med den nuvarande Vallerstads kyrka som stod klar 1833.
Lite er kjent om Emil. Om han ble dømt til usynlighet og glemsel, eller selv valgte å bryte forbindelsen med familien, er usikkert. To episoder illusterer hans status som "ikke-person: Tove var en gang som barn på torget sammen med Ruth, som sa at hvis Tove snudde seg ville hun få se sin farfar. Noen kontakt ble det ikke, og dette ble eneste gang Tove så Emil. Tilsvarende forteller Barry at hans foreldre en gang utpekte Emil i det han kom ut fra restauranten Grandkjelleren ved bruenden på Bragernes. Emil var elegant kledd i hatt og frakk. Kontakt ble ikke tatt.
Emil skal ha vært en dyktig møbelsnekker, med eget verksted i boligen da de bodde i Åslyveien. Han hadde med seg verktøy fra Sverige som var uvanlig her omkring, og som gjorde at han kunne lage møbler som var etterspurte.
